Permitteringer, forskuddsskatt, omsorgspenger, merverdiavgift. Det kommer stadig tiltak og regelendringer fra myndighetene. Vi ønsker å hjelpe deg og din bedrift med å forstå reglene. Her deler vi noen av de aktuelle spørsmålene som har dukket opp i den siste tiden.
Først en kikk på pressemeldingen fra Regjeringen fredag 27. mars:
«Regjeringen foreslår å opprette en ordning som innebærer at staten dekker en andel av de faste kostnadene for bedrifter som har betydelig nedgang i omsetningen som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Ordningen skal være enkel både å benytte og administrere, og utformes slik at det tar kort tid fra søknad er sendt til pengene er på konto.»
Denne ordningen har som formål å vare i to måneder, men kan blir forlenget. Regjeringen vil komme tilbake med mer detaljer om en ukes tid.
Her finner du oppdatert informasjon fra myndighetene.
Må vi betale arbeidsgiverperioden på 16 dager?
Det er innført nye regler som gjelder fra 16. mars. Arbeidsgiverperioden for sykmeldinger reduseres til tre dager for korona-relatert fravær. NAV jobber nå med å lage forskrifter og IT-løsninger slik at de får iverksatt det Stortinget har besluttet.
Har arbeidstaker som kan være smittet og blir satt i karantene rett til sykepenger?
Personer som må holdes isolert, har rett til sykepenger hvis personen utgjør en risiko som smittekilde. Det kreves ikke bevis for at pasienten faktisk er smittebærer - det er nok at det er en risiko for at pasienten er smittebærer.
Den ansatte trenger ikke gå til legen, men kan levere egenmelding. De øvrige vilkårene for rett til sykepenger må være oppfylt. Det må blant annet undersøkes om det er mulig å tilrettelegge arbeidsoppgavene.
For personer som må isoleres i hjemmet, kan hjemmekontor være et aktuelt tiltak. For de som kan jobbe for fullt, gjelder vanlig lønn og ikke sykepenger.
Har arbeidstaker som blir satt i karantene etter utenlandsopphold rett til sykepenger?
Ansatte som setter seg selv i karantene etter å ha vært i utlandet har rett på sykepenger. De trenger ikke oppsøke lege, men kan levere egenmelding. Det må undersøkes om det er mulig å tilrettelegge arbeidsoppgaver, for eksempel ved bruk av hjemmekontor.
Hvor lenge er arbeidsgiverperioden/lønnsplikten der permitteringsvarsel har blitt sendt før 20.mars 2020?
Arbeidsgiverperioden er nå redusert fra 15 til 2 dager. Staten tar deretter over inntektssikring av den permitterte. Det betyr at arbeidsgivere som allerede har betalt to eller flere dager med lønnsplikt ved ikrafttredelsen, slipper flere dager med lønnsplikt etter dette.
Regelen trådte i kraft 20. mars. Hvis det eksempelvis er avviklet en arbeidsgiverperiode på seks dager, vil arbeidsgiverperioden anses som avsluttet.
Hvordan beregnes lønnspliktdagene ved delvis permittering?
Lønnspliktdagene er de første to dagene som arbeidstaker etter sin arbeidsplan skulle hatt om permitteringen ikke ble iverksatt. Dersom arbeidstaker permitteres delvis, for eksempel 50 prosent slik at det skal jobbes annenhver dag, blir lønnspliktdagene de to første dagene vedkommende ikke er på jobb.
Dersom det permitteres 50 prosent, slik at det skal jobbes halve dager, vil arbeidsgiver måtte betale full lønn i fire dager. Lønnsbelastningen for arbeidsgiver knyttet til permitteringen blir da tilsvarende to hele dager.
Kan arbeidstaker ta ferie i permitteringsperioden?
Ferie avvikles som normalt og teller ikke med som permitteringstid. Det vil si at ferieloven gjelder også når arbeidstaker er permittert. Innenfor ferielovens bestemmelser kan arbeidstaker pålegges å avvikle ferie i permitteringstiden. Ved avvikling av ferie vil arbeidstaker ha rett på feriepenger opptjent i kalenderår før.
Eneste ansatt i eget aksjeselskap – kan jeg permittere meg selv?
Er du den eneste ansatte i eget firma, har du som hovedregel rett til dagpenger hvis permitteringsgraden er 80 prosent eller mindre. Sett i lys av de spesielle omstendighetene, kan du søke også hvis permitteringsgraden er 100 prosent, så vil spørsmålet bli vurdert individuelt av NAV.
Les også generelle regelendringer: Nye permitteringsregler i regjeringens krisepakke
Hvor mange dager må arbeidsgiver dekke?
Stortinget vedtok 20.03.2020 å doble antall omsorgsdager, og dette gjelder frem til 31.12.2020. I tillegg innføres en regel som åpner for at den ene forelderen kan overføre sin kvote til den andre. Arbeidsgiver skal dekke de 3 første omsorgsdagene. Arbeidsgiver skal også betale lønn for de øvrige omsorgsdagene, men kan få tilbake disse pengene ved å sende et refusjonskrav til NAV. Arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere kan bruke omsorgsdager når skolen eller barnehagen er stengt på grunn av koronaviruset.
Hvilke rettigheter har selvstendig næringsdrivende og frilansere?
Det innføres en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 prosent av gjennomsnittet av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G.
Kompensasjonen dekkes fra og med dag 17 etter at inntektsbortfallet inntraff. Dette er en midlertidig ordning som gjelder inntil videre. Utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.
Kan jeg ta ut utbytte nå?
Det anbefales ikke å ta ut utbytte da dette kan ha innvirkning dersom selskapet har behov for å benytte seg av “krisepakker”. Her må styret tenke på om det er forsvarlig å utbetale utbytte dersom selskapet har valgt å permittere ansatte og har en usikker fremtid i vente.
Dersom årsregnskapet er godkjent av styret og innrapportert til Regnskapsregisteret, er det fremdeles mulighet til å endre beslutningen om utdeling av utbytte. Dette vil bety at årsregnskapet må korrigeres (disponering av utbytte) og godkjennes på nytt av generalforsamlingen. Deretter sendes det nytt årsregnskap til regnskapsregistret.
Husk å inkludere note i årsregnskapet for «hendelser etter balansedagen». Koronautbruddet kan ha påvirkning på flere forhold, og det er naturlig å gi en samlet beskrivelse av konsekvenser i denne noten.
Fristen for innbetaling av merverdiavgift for 1. termin 10. april er foreslått utsatt til 10. juni. Betyr det at man kan utsette innlevering av mva-melding?
Svaret er nei. Selv om bedrifter nå får utsatt frist til å innbetale merverdiavgift, er fristen for innrapportering satt som normalt. Inntil Stortinget vedtar å redusere den lave merverdiavgiftssatsen, skal det fortsatt beregnes 12 prosent ved utfakturering av tjenester som omfattes av denne satsen.
I finanskomiteens innstilling er det foreslått at satsen reduseres fra 12 prosent til 8 prosent i perioden 1. april til 31. oktober 2020. Regjeringen skal i dag 27. mars legge frem en ny proposisjon som kan føre til endringer i dette. Saken oppdateres etter behandling i Stortinget.
Kan jeg endre forskuddsskatten?
Det er vedtatt å utsette fristen for innbetaling av den andre terminen for forskuddsskatt for selskaper fra 15. april til 1. september i 2020.
Hvis selskapet ditt har hatt en vesentlig reduksjon i skattegrunnlaget i 2019, kan det være at man vil vurdere å søke om endring av forskuddsskatten. Du kan slippe å betale forskuddsskatten ved at Skatteetaten frafaller denne beskatningen.
Forutsetningen er at det er overveiende sannsynlig at det ikke vil bli fastsatt skatt for det aktuelle inntektsåret. Dersom det er overveiende sannsynlig at det vil oppstå et større avvik mellom utskrevet forskuddsskatt og fastsatt skatt, kan skattekontoret endre forskuddsskatten.
Søknad om reduksjon av forskuddsskatten gjennom RF-1097, kan sendes inn av de som representerer selskapet, som for eksempel regnskapsfører, daglig leder og innehaver.
Har du spørsmål som du ikke finner her og ønsker svar på, har Norian spesialister og diverse rutiner og maler innenfor flere områder som kan være til hjelp. Bruk lenken under: